Ungarn

Languages

Program kalender

Program søk:


Avansert søk

Veksling

UNGARNS HISTORIE

 Bookmark and Share  Print article  Send link
896
Kelterne kom først, så romerne, hunnerne og alle folkevandringes ulike folkeslag. På slutten av 800-tallet slo de sju stammene under Árpád seg ned under Karpatene. Árpád-dynastiet hersket til 1301.

1000
Stefan (István) bekjenner seg til kristendommen og krones til konge i Esztergom. Biskop Gellért vil kristne de hedenske ungarerne, men blir i stedet drept og blir martyr.

1241
Mongolene herjer landet, men trekker seg tilbake. Kong Béla IV gjenoppbygger landet og henter inn utenlandske kolonister. Striden om tronen fra den siste Árpád-kongen til Anjou-slekten vedvarer. På 1300-tallet blir Ungarn en stormakt som blant annet omfatter Kroatia og Slovenia, i en periode også Polen.
 
1456
János Hunyadi beseirer tyrkerne ved det nåværende Beograd. Han sønn, Mattias, blir den store renessansekongen. Hans andre hustru er Beatrice av Napoli og den italienske kulturen påvirker landet sterkt.
 
1526
Kongen og hæren beseires i slaget ved Mohács og i 1541 tar de ottomanske tyrkerne Buda. Den vestre delen av Ungarn blir østerriksk, mens Buda og det sentrale Ungarn blir ottomansk og Transsylvania blir tyrkisk lydprovins. Utviklingen stopper og det skogkledde slettelandet blir til puszta - ødemark.
 
1699
Ved freden i Karlowitz tvinges tyrkerne til å avstå deler av Ungarn og Transsylvania til habsburgerne. Tyskere, slovaker, serbere og rumenere flytter til de områdene som ungarerne har gitt opp. Samtidig øker andelen tyskere innen administrasjon, kultur og utdanningsinstitusjoner. Under reformen 1825-48 drives utviklingen fremover av István Széchenyi, som er sterkt påvirket av sine kontakter med England.

1848
Opprøret mot Habsburg slås ned med russisk hjelp. Nasjonalskalden Petõfi forsvinner i slaget ved Segesvár i 1849 og lederne henrettes eller drar i landflyktighet. Et kompromiss oppnås med Wien i 1867 og slutten av 1800-tallet kjennetegnes av en eksplosiv økonomisk utvikling. 1000-årsmarkeringen feires med pomp og prakt i 1896.

1920
Ungarn deltar i første verdenskrig på sentralmaktenes side og taper to tredjedeler av sitt territorium og tre femtedeler av befolkningen til nabostatene. På 20- og 30-tallet ledes landet av admiral Horthy, som mer og mer nærmer seg Tyskland. I andre verdenskrig deltar Ungarn på Tysklands side, men okkuperes til slutt av Tyskland. Etter harde kamper inntar sovjetarmeen Budapest i januar 1945, da forsvinner også Raoul Wallenberg.
 
1948
Sosialdemokratene tvinges sammen med kommunistene og Ungarn ledes inn på samme stalinistiske vei som det øvrige Øst Europa med planøkonomi, kollektivisering av jordbruket, sosialrealisme, utrensninger innen partiet, skinnretterganger og Moskvas totale kontroll over det politiske liv.
Etter Stalins død 1953 erstattes Rákosi av Imre Nagy men Rákosi tar tilbake makten i1955.
 
1956
Sympatidemonstrasjoner med polakkenes reformkommunisme går, i Budapest, over i et opprør 23. oktober. Nagy blir igjen statsminister. Sovjettroppene trekker seg først tilbake, men så slår de tilbake med full kraft den 4. november, 2000 000 ungarere flykter fra landet. Kádár blir ny partileder og Nagy henrettes i 1958 etter en hemmelig rettssak. Kádárs første år er harde mot opposisjonen, men Ungarn blir på 70-talet "en lykkelig stat". Men den sterkt forverrede økonomien med høy inflasjon, massearbeidsløshet og Øst Europas høyeste utenlandsgjeld tvinger til slutt Kádár til å gå av i 1988.

1989
Opposisjonspartier tillates. Folkerepublikken Ungarn blir Republikken Ungarn den 23. oktober, grensen mot Østerrike åpnes og turister fra Ungarn får reise til vest. Hele det kommunistiske Øst Europa faller sammen.
 
1990
I 1990 gjennomføres de første frie valgene siden 1945. Demokratisk forum (MDF) vinner valget og József Antall blir statsminister.

1992
Ungarn blir assosiert medlem av EU.

1994 
I 1994 danner reformkommunistene regjering sammen med Frie Demokrater og Gyula Horn blir statsminister.

1998
Etter valget 1998 heter statsministeren Viktor Orbán og Fidesz/MPP, Småbrukerpartiet og MDF danner regjering.
EU begynner å forhandle med Ungarn om fullt medlemskap.

1999

Etter en folkeavstemning i 1997, hvor 85 % stemmer for medlemskap, blir Ungarn medlem av NATO 12. mars.

2000
Ungarn feirer 1000-årsjubileum som stat.

2002 
Valget i 2002 leder til en koalisjon mellom sosialistpartiet (MSZP) og det liberale SZDSZ. I mandatperioden går statsminister Péter Medgyessy av og erstattes av Ferenc Gyurcsány.

2004
Ungarn blir medlem av EU 1. mai.

 
UNGARNS HISTORIE KAN SAMMENLIGNES MED EN 1100-ÅRIG BERG- OG DAL-BANE

Sammenlignet med andre folkeslag er vi ungarere nykommere i Europa og har en helt annen historisk bakgrunn. På vårt nåværende område, ved Karpatene rundt elvene Donau og Tisza, har vi bare bodd siden slutten av 800-tallet.

Dette området, med sin sentrale beliggenhet, med skoger fulle av vilt, fiskerike vann og fruktbar jord var innbydende for den tidens ungarere - magyarene - å bosette seg på. Av samme grunner har andre folk ofte vært fristet til å overta og herske over landet vårt. Dette har spilt en avgjørende rolle i vår historie og har påvirket folkets - og enkeltmenneskers liv.
 
Området hvor Ungarn ligger ble befolket veldig tidlig. Arkeologiske funn som antas å være en halv million år gamle er utstilt på det historiske museet (Nemzeti múzeum) i Budapest. Omkring 8 000 f.Kr. oppsto de første bosettingene. På 200-talet f.Kr. trengte eraviskerne, en keltisk-illyrisk stamme, inn i området og anla en boplass på Gellérthøyden i dagens Budapest.
 
Området lå utenfor det Vest Europeiske kulturfellesskapet frem till det første århundret e.Kr., når de romerske troppene avanserte og presset imperiets grenser nordover helt til Donau. Ca 20 000 romerske soldater ble stasjonert i befestningene langs elven mellom nåværende Wien og Budapest. Den viktigste militære garnisonen, Aquincum, ble senere hovedstad i den romerske provinsen Pannonia. De storslagne ruinene av blant annet amfiteater, badeanlegg og akvedukter, som har blitt gravd frem i den nordre delen (Óbuda) av dagens hovedstad, vitner om Aquincums betydning.
 
På 300-tallet begynte romerne å trekke seg tilbake fra Pannonia og området ble okkupert av vandaler og jazyger. I 430 gikk hunnerne over Donau og Etter Attilas død i 453 trengte andre folkevandringsfolk inn i området - østgoter, gepider og langobarder, før de i sin tur ble trengt unna av avarene, som ble værende til begynnelsen av 700-tallet.
 
MAGYARENE - DE FØRSTE UNGARERNE
De sju stammene, som landets nåværende innbyggere stammer fra kom til området i 896. Da hadde de vandret fra sine bosettinger nær Uralfjellene. Stammene kalte seg magyarer og etter hvert skulle både landet og språket få sitt navn etter dem. Andre stammer hadde samtidig dratt nordover og slått seg ned i nåværende Estland og Finland.
Magyarenes første kjente leder, Árpád, grunnla et dynasti, som skulle bestå i mer en tre sekler. Hans sønnesønns sønn, den senere helgenforklarte István (Stefan), ble kristen og 1. juledag år 1000 ble han kronet til Ungarns første konge i Esztergom. Byen ble landets første politiske og religiøse sentrum, hvor blant annet Ungarns første konstitusjon den Gylne bullan, ble antatt i år 1222.
 
Kort tid etter, i 1241-42, ble Ungarn invadert av de mongolske tatarene og Batu Khans horder utsatte landets byer og bygder for blodbad og masseødeleggelser. Khanens plutselige død ble ungarernes redning. Tatarene trakk seg tilbake og kongen, Béla IV, gjenoppbygde den knuste nasjonen. Han flyttet også hoffet - og dermed hovedstaden, til Buda, hvor han lot bygge det nye kongelige palasset, som ble omgitt av enorme forsvarsmurer i stein.
 
STORHETSTID OG NEDGANGSTID
Når Árpád-dynastiet døde ut i 1301 gjorde Charles Robert av den franske slekten Anjou krav på den ungarske kronen. Han og hans etterfølgere regjerte i tre sekler i en politisk og økonomisk stabil stat, som drev handel med hele Europa og som gjerne tok imot innvandrere fra andre land.
 
I begynnelsen av 1400-tallet ble landet (og hele det kristne Europa) truet av de ottomanske tyrkerne, men i 1456 ble de stoppet av János Hunyadi i et voldsomt slag ved dagens Beograd. Folket kunne puste ut og pave Calixtus III beordret at alle kirkeklokker i hele Europa skulle ringe klokken 12 hver dag, til minne om Hunyadi og hans seier i slaget ved Beograd. Etter Hunyadis død besteg hans sønn, Mattias Corvinus, tronen og Ungarn opplevde en gyllen periode på 32 år hvor både kultur og samfunn ble utviklet. Under den opplyste kongens regjering ble landet et sentrum for renessansens kultur og handelen blomstret. Mattias palass i Buda og Visegrád var berømte over hele Europa.
 
Mattias hadde ingen legitim tronarving, noe som førte til indre strid om tronen og allmenne uroligheter rundt om i landet etter hans død. I mellomtiden hadde tyrkerne samlet seg til
krig og denne gangen var det ingen Hunyadi som kunne forsvare landet.
Kongen, Lajos II, og halve hæren ble drept i slaget mot sultanen Suleiman ved Mohács i 1526. Det ble et av de mørkeste årene i landets historie.
 
De habsburgske keiserne i nabolandet Østerrike fryktet at Wien skulle bli den ottomanske verdens neste erobring, de utnevnte seg som herskere over Ungarn for på det viset å få en buffersone mellom seg selv og Tyrkerne. Landet tapte sin selvstendighet og ble delt i tre deler, den nordlige og vestlige delen til Habsburgerne, Transsylvania ble i navnet selvstendig, men sto i virkeligheten under tyrkisk overherredømme, mens de sentrale delene av landet kom under direkte tyrkisk styre. Okkupasjonen varte i 150 år og ble en tid preget av forfall og regresjon både økonomisk og kulturelt. Fra den lange tyrkiske perioden finnes det i dag ikke mer enn noen moskeer og bad tilbake. Det kristne vestlandet mobiliserte sine styrker mot de muslimske tyrkerne på slutten av 1600-tallet, og når Ungarn, etter lange og ødeleggende kamper ble fritt, lå alt i ruiner.
 
UNDER HABSBURGERNE
De østerrikske keiserne utvidet sin makt og hersket over Ungarn, hvilket ikke var mye bedre enn å regjeres av tyrkerne. En åtte år lang frihetskamp, som ble ledet av den transsylvanske fyrstenFerenc II Rákóczi på begynnelsen av 1700-talet, sluttet med at ungarerne fikk en viss selvstendighet. Freden bestod i nesten hundre år, og landet gjorde store økonomiske framskritt som provins i det veldige habsburgske imperiet. Byen Pest spilte etter hvert en stor rolle i den internasjonale handelen og Buda fikk tilbake sin stilling som landets administrative sentrum.

De store massene fikk likevel ingen del av velstanden. De rike ble rikere, de livegne fattigere og den nasjonale identiteten ble svekket gjennom den østerrikske innflytelsen. På midten av 1800-tallet gikk ungarerne igjen til krig for sin selvstendighet. Opprøret i 1848 ble ledet av radikale unge intellektuelle og universitetsstudenter og man innsatte en provisorisk, nasjonal regjering. Ungarernes glede ble kortvarig - med hjelp fra den russiske tsaren knuste keiseren revolten, noe som ble etterfulgt av henrettelser, landflyktighet og to desennier med skuffelse og landesorg for ungarerne.
 
Alt var likevel ikke tapt. I 1867 lyktes ungarerne med å forhandle frem et akseptabelt kompromiss, som fra østerriksk side var ment å dempe agitasjonen for selvstyre. I unionen med Østerrike fikk ungarerne endelig en egen regjering, selv om de viktigste departementene var felles. I løpet av de 50 årene av dobbeltmonarki opplevde landet den dynamiske "glade epoken". Industrien vokste, jernbanesystemet ble bygget ut, og i 1873 ble byene Buda, Óbuda (gamle Buda) og Pest slått sammen til Budapest, som etter hvert ble forvandlet til en verdensby med t-bane, storslagne bulevarder, flotte palass og en rik multikultur.
 
 
KRIG OG REVOLTER
Som en del av det Østerrikske - Ungarske rike kom Ungarn i 1914 til å delta i første verdenskrig på den tapende siden og det kostet tusenvis av ungarere livet.
I oktober 1918 ble den siste felles keiseren avsatt og kongen under den såkalte borgerlige demokratiske revolusjonen, de revolusjonære forente seg med den nydannede kommunistiske bevegelsen i Ungarn. Men deres reformkrav var for raske og vidtgående og ledet til en konservativ motreaksjon under ledelse av admiral Horthy.
 
Samtidig kostet fredsvilkårene, som ble diktert gjennom freden i Trianon i 1920, Ungarn dyrt: Omkring to tredjedeler av landet måtte oppgis til nabostatene, befolkningen minket fra18,2 millioner til 7,6 millioner og nærmere 3,5 millioner etniske ungarere ble statsborgere i nabolandene. Horthy beholdt sin rolle som riksforstander i de bistre 20- og 30-årene, men i det demoraliserte og utarmede folket vokste forbitrelsen over fredsvilkårene.
 
Etter 1933 tilgodeså Hitlers Tyskland den ungarske industrien med investeringer og det ble også et marked for de ungarske jordbruksproduktene. Ungarerne følte også en motvillig beundring for Tyskland på grunn av landets trass mot verdenskrigens seiersmakter. I 1940 ga Ungarn de tyske troppene tillatelse til å passere gjennom landet og som belønning fikk Ungarn tilbake deler av de tidligere avståtte landområdene. Det var en bedragersk lysning før landets svarteste tid. Titusentalls ungarere ble drept mens de kjempet som støttetropper for tyskerne i øst, og når Horthy i 1944 trodde att han skulle kunne frigjøre seg fra det tyske grepet gjennom å erklære Ungarn nøytralt, ble landet okkupert av Tyskland.
 
Senere, når den sovjetiske armeen nærmet seg Budapest før jul i 1944, og når de alliertes bombning av byen ble intensivert, inngikk Horthy avtale om våpenhvile med Sovjet. Tyskerne okkuperte da Ungarn og lot ungarske fascister overta regjeringsmakten. Det brutale og fanatiske regimet deporterte landets jødiske befolkning til konsentrasjonsleire, drepte tusenvis av sine egne landsmenn og forårsaket ytterligere ødeleggelse gjennom å kjempe sammen med de tyske troppene mot den Røde armé til siste slutt.

Da russerne inntok Budapest i februar 1945 var tre fjerdedeler av byens bebyggelse ødelagt. Sammenlagt hadde mer enn en halv million ungarere dødd i krigen. Den svenske ambassadens førstesekretær, Raoul Wallenberg, reddet tusenvis av jøder gjennom å dele ut svenske reisepass og skaffe frie "svenske" hus i et brennende Budapest. Han forsvant sporløst i januar 1945. Familien Wallenberg og den daværende amerikanske ambassadøren i Budapest reiste en statue, av Imre Varga, til hans minne i 1987.
 
UNDER OG ETTER KOMMUNISMEN
Gjennom forfatningen i 1946 ble Ungarn republikk. Etter en håpefull innledning med frie valg begynte en periode med frykt og uro igjen. Kommunistene tok gradvis over makten og i 1949 fikk landet en ny forfatning, som gjorde det til folkerepublikk. I løpet av de første årene med kommunistisk dominans var ikke livet mye bedre enn det hadde vært under nazismen. Stalins mann Rákosi startet et hemmelig politi (ÁVO), som passet på at alle fulgte partiets påbud.
 
Etter åtte år med brutal undertrykkelse hadde ungarerne fått nok: den 23. oktober 1956 toget de mot parlamentet for å uttrykke sin misnøye. Studentene og arbeiderne møttes av sikkerhetspolitiets kuler. Protestene økte og i løpet av noen dager hadde man dannet en ny provisorisk regjering, ledet av Imre Nagy, som sa opp medlemskapet i Warszawapakten. Sovjet reagerte raskt, den 4. november rullet den Røde armés stridsvogner inn i Budapest og snart var all væpnet motstand knust. Nær 2 000 mennesker ble hentrettet - Nagy etter en rettssak i 1958 - og omkring 200 000 ungarere flyktet utenlands.
 
Sovjet innsatte János Kádár som ny partisjef. Regimet var i begynnelsen meget repressivt, men fra midten av 1960-tallet mildnet styret gradvis. Ungarn gikk litt etter hver over til en friere økonomi, ungarerne fikk starte familieforetak og reise på ferie i vest. Selv om "gulaschkommunismen" aldri nådde sitt fulle potensial ble den fremholdt som et godt eksempel for andre østblokkland.

 
Så fort perestrojkaens vinder begynte å blåse fra Moskva i 1988 ble Kádár fratatt makt, og ett år senere ble det tillatt å danne opposisjonspartier. I 1989 ble piggtråden ved grensen mot Østerrike fjernet, dermed ble Ungarn det første landet som åpnet jernteppet. I 1990 ble de første frie valg på 43 år holdt og landet ble igjen republikk.
 
I 1999 gikk landet inn i NATO og i 2004 EU.
 
Overgangen fra kommunisme til kapitalisme har ikke vært lett, noe som alle tidligere østblokkland har fått erfare. Ungarn har imidlertid fått den største andelen vestlige investeringer, noe som har stimulert økonomien og ført landet dit det er i dag, en posisjon som gir godt håp for Ungarns fremtid.